Det som blir liggende på strendene er bare en liten del av alt sand som finnes. Fargen på sanden varierer og påvirkes av mineraler og metaller i omgivelsene. Ved første øyekast ser det ikke ut til å være så veldig store fargeforskjeller, men for dem som har øye for slikt er det annerledes.
Flaskemannen
Flaskemannen har definitivt øye for fargenyansene. Han har samlet sand i ulike farger i små kurver som han tar fram for å vise de besøkende. Han har tomme og halvfulle flasker stående på bordet. Her ligger det også en liten haug med verktøy som består av pinner og hule strå i ulike tykkelser. Yrket hans hører til i familien. Han ble selv opplært av sin far og nå har han en sønn som skal føre yrket videre. Sønnen min har spesielle evner til å utføre dette yrket, forklarer han. ”Se, hva han har laget! Jeg må bare innrømme at han mye dyktigere enn meg. Arbeidene hans koster mer enn det jeg lager selv.”
Imponerende kunst
Det er virkelig et imponerende presisjonsarbeid. Sanden som er helt løs blåses ned i flaska i det mønsteret flaskemannen velger. Her er det ikke rom for feilskjær eller at det kommer for mye sand på en gang. Det er ørsmå detaljer som skal på plass. På grunn av en slags kjemisk reaksjon størkner sanden som er kommet ned i flaska og blir etter hvert helt hard. Derfor kan arbeidet settes til sides en stund for å gjøres ferdig senere. Vi kan se flere flasker der arbeidet ikke er fullført. Når flaska er full av sand settes korken på og da må den ikke åpnes igjen. Fargene er slik som sanden blir funnet i naturen. Bare en av fargene er tilsatt et annet stoff. Det er den blå. Det er for at den skal holde seg og ikke falme. Motivet blir slik som flaskemannen bestemmer. Det skapes med stor omhu. Det er palmer, okser og lemurer som går igjen, eller baobabtrær. Alt dette som gir bud om at vi nå befinner oss på Madagaskar.
Sandflasker formet for å vise godhet
Assosiasjonene går raskt til leiren i pottemakerens hånd. Pottemakeren former leirklumpen og flaskemannen former sanden. Fra et tilsynelatende verdiløst materiale som det til og med finnes uendelige mengder av, formes det vakreste som finnes. Dette vakre kan lett gå i stykker, bli knust og verdiløst igjen. Mennesket er som støv, som et lite sandkorn i et uendelig folkehav. Gud former mennesket slik han vil. Gud er som pottemakeren og flaskemannen. I Romerbrevet 9,24 står det at Gud har kalt oss til å være slike krukker som skal vise godhet. Sandflaskene sender oss det samme budskapet.
