I begge tilfeller er det behov for en omstillingsprosess, hvor organisasjonsstrukturer og beslutningsnivåer blir tilpasset en ny tid og endrede forhold.
Tidobling siden 1950
I nær forståelse med Det Lutherske Verdensforbund og misjonspartnerne har ledelsen i FLM initiert en gjennomgang av kirkestrukturen. Selvom konstitusjonen i FLM er blitt revidert flere ganger, har organisasjonsstrukturen i kirken nesten vært uforandret siden 1950. I mellomtiden er kirkens medlemstall blitt mer enn tidoblet og antall synoder har økt fra seks til 23. En rekke nye arbeidsgreiner, prosjekter og institusjoner har også sett dagens lys i disse årene.
Tilpassing av demokratisk struktur
Det har vist seg relativt enkelt å dele opp synoder og å igangsette nye aktiviteter i takt med utviklingen, mens det har vært vanskelig å tilpasse kirkens demokratiske strukturer de endrede forhold. Mangel på delegering av ansvar og arbeidsoppgaver, har ført til at mye makt er blitt konsentrert hos noen få toppledere.
Disse lederne bruker uforholdsmessig mye tid på komitémøter og forvaltningsspørsmål. Parallelt med dette har kirkerådet (KMSL) blitt et tungrodd organ med ca 120 medlemmer (mot ca 20 i 1950), hvor det er mye lammende korridorpolitikk. Situasjonen blir ikke bedre av at kirkepresidenten rapporterer til seg selv, ettersom han i følge konstitusjonen er øverste leder av kirkerådet såvel som ordstyrer for kirkens generalforsamling.
Tilstreber åpenhet
Oppbrudd har sine omkostninger. Forandringer er krevende. Derfor er det viktig med en åpen omstillingsprosess, hvor aktører på ulike nivåer i kirken blir involvert. Skal en lykkes med dette, må en ta tiden til hjelp og sikre god informasjonsflyt. NMS har jo ferske erfaringer på at en ikke bør forsere slike prosesser.