I boken ”Norske pionerer i sju verdensdeler” forteller han spennende historier om norske kvinner og menn rundt om i verden, helt fra vikingtid og middelalder, og fram til i dag. Mange av historiene har nok vært ukjent for folk flest.
”Hvorfor har ingen gjort dette før?”, var reaksjonen Greipsland fikk fra en konsulent da vedkommende fikk se innholdslisten og opplegget for boken.

Fra vikingtiden til i dag
Greipslands bok innledes med noen sider om Eirik Raude som inntok Grønland, sønnen Leif som brakte evangeliet dit og kona Tjodhild som fikk bygd kirke der. Fra eldre tider får vi blant annet også historien om den norske kongsdatteren Kristina som ble prinsesse av Spania. Hun fikk sin mann, prins Filip, til å love at han skulle bygge et kapell til ære for St. Olav i Spania. Det løftet holdt han ikke. Men nå, 750 år etter, blir kapellet reist ved tettstedet Covarrubias.
- Hvordan fikk du ideen til å skrive denne boken?
- Tanken har kommet etter hvert som jeg opp gjennom årene har besøkt norske emigrantkirker ulike steder i verden. Noe har jeg opplevd selv, andre ting har jeg hørt og lest om. Jeg har laget avisartikler og reportasjer om noen av disse temaene før. Nå fikk jeg ideen til å samle det i en bok.

Reportasjereiser
- Du har reist en del for å samle stoff?
- Det har jeg. Sist vinter var jeg i Australia, New Zealand og Aitutaki i Stillehavet. Det var en interessant reise. Norsk utvandring til New Zealand har det vært skrevet lite om. Det er i stor grad en glemt utvandring, og de norskættede der føler seg nok også litt glemt. Interessen for kontakt med Norge var stor blant dem jeg traff der nede.
- Hvordan opplevde du Aitutaki?
- Jeg fikk blant annet intervjue og ta bilde av Josephine Sadaraka, datter av den norske kapteinen Reinert Jonassen fra Farsund. Etter at Jonassens skip havarerte i Stillehavet i 1897, slo han seg ned på Aitutaki. Josephine er kjent for mange norske TV-seere fra et Tore på sporet-program. Jeg var kanskje den siste som tok bilde av henne. Hun døde få uker etterpå, 95 år gammel. Det var rørende og gripende å ta bilde av henne der hun satt med et innrammet fotografi av faren som døde så langt tilbake som i 1921.

Bevisst sin bakgrunn?
- Hvor bevisste er norske etterkommere på å holde sin norske bakgrunn i hevd?
- Det varierer sterkt. Men i USA og New Zealand finner du et lite mindretall norskættede som er mer norske enn oss nordmenn.
- Er dette sider ved norsk historie som har kommet lite fram?
- En god del er nedtegnet, men det er stoff som forsvinner også. Det er stadig mer å finne når det gjelder norsk innvandring til andre land. Men etter som tiden går, blir det vanskeligere å finne opplysningene.

Marburg
Av andre kuriositeter som nevnes i boken er menigheten i Marburg i Natal-provinsen i Sør-Afrika. Her dannet norske emigranter menighet på slutten av 1800-tallet. I 1882 gikk over 200 norske menn, kvinner og barn i land ved Port Stepsone, 15 mil fra Durban. De fleste var fra Sunnmøre. I dag er det en livskraftig menighet med 1000 medlemmer. Den er i dag ikke noen norsk menighet, den er multietnisk. Mange norskættede er imidlertid aktive i menigheten, og den bærer navnet ”Norwegian Settlers Church Interdenominatinal”.
Boken har både norsk og engelsk tekst. Det er gjort ikke minst for at norskættede som ikke kan lese norsk, også kan ha utbytte av boken. Boken er illustrert med en rekke fotografier, mange av dem er forfatterens egne fra hans reiser i utlandet. KPK