Det var blitt for farlig for vestlige borgere å oppholde seg der. Kidnappingene var blitt for mange, og ugjerningene rykket stadig nærmere.
Som sendende organisasjon var vi ikke tvil om at det eneste rette var å få våre folk ut av området. Et synspunkt som ble støttet både av norsk ambassadepersonell og ledelsen i vår samarbeidsorganisasjon i Mali.
Sikkerhetssituasjonen
I skrivende stund har ingen av våre misjonærer reist tilbake til Mopti-regionen, og andre organisasjoner har lagt seg på samme linje. Vi må ta sikkerhetssituasjonen på største alvor. Her har vi både et moralsk og et juridisk ansvar som arbeidsgiver for misjonærene. I forhold til misjonærenes barn har vi et særlig ansvar.
Evakuere samtlige misjonærer
Gjennom lang tid har situasjonen vært usikker i denne delen av Mali. Likevel har vi helt fram til slutten av 2011 regnet sikkerhetssituasjonen for våre misjonærer som tilfredsstillende, så lenge de har fulgt de råd og pålegg som til en hver tid har blitt gitt. Ikke så mange har tenkt den muligheten at vi i løpet av noen få timer skulle bli nødt å evakuere samtlige misjonærer.
Hva nå, Mali?
Det er naturlig at spørsmålet stilles, og det gjelder selvsagt langt mer enn vårt misjonsarbeid. Vi skal være de første til å innrømme at det er ikke for oss og våre utsendinger at konsekvensene er størst, tross alt.
Vi tenker på de som har blitt kidnappet, og som dag etter dag utsettes for et umenneskelig press i mørke kjellere, eller hvor de nå sitter. Vi tenker på alle de pårørende til disse. Vi tenker på en hel lokalbefolkning i et vanligvis fredelig land som på ulike vis blir berørt av det som skjer. Og vi tenker på våre afrikanske medarbeidere som sitter igjen med mange spørsmål og tanker etter at de norske dro.
Hva nå med misjonærarbeidet?
Det spørsmålet må det og være lov å stille. Det som har skjedd i Mali de siste månedene hører med til det som er vanskelig å forstå og vanskelig å akseptere. NMS har måttet evakuere land og områder før. Det er dramatisk hver gang, men heldigvis skjer det ikke så ofte.
Det er vår tro ” at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud”. Vi forstår ikke i dag hva positivt som kan komme ut av dette, men det kan hende vi ser det klarere etter noe tid.
Afrikansk ledelse
Noe ser vi imidlertid allerede. For eksempel det at samarbeidsorganisasjonen var bedre rustet for en slik situasjon nå enn for bare kort tid tilbake. Med afrikansk ledelse og mange dyktige misjonærer fra flere afrikanske land, blir ikke arbeidet lammet selv om de norske måtte dra.
Ønsker å komme tilbake
Fra NMS` side er det viktig å være tydelige på at vi ønsker å komme tilbake til arbeidet i Mopti-regionen, og vi oppfordrer til bønn om at det må bli mulig.
-------------------------------------------------------
Artikkelen står på trykk i Misjonstidendes februarnummer.
