Gjennom hele sitt liv var han en støtte og venn for de mange av Det Norske Misjonsselskaps (NMS) misjonærene som han ble kjent med. Mange av oss sitter med sterke minner fra møtet med ham, og på vegne av de mange vil vi uttrykke vår takk for hva han har betydd for oss.

Kristus-syn
Den lokale vekkelsen startet med at høvdingen Kidizoky fra landsbyen Vohitromby i nærheten av Vangaindrano en natt i juni 1938 hadde et syn av den oppstandne Kristus som kalt ham til tro og omvendelse. Høvdingen tilkalte samme natt folk etter at han hadde opplevd synet sitt. Senere ble høvdingen døpt i kirken i Vangaindrano. Jean Bert fortalte at han var den første som kom til høvdingen den natten. Han var den gang en ung mann på omkring 20 år.

Etter hvert framstod Jean Bert som den virkelige leder av denne bevegelsen som har betydd så mye for kirken, særlig inne Taisaka-stammen. Jeg, Yngvar, lært Jean Bert godt å kjenne i årene 1972 – 75 mens min familie og jeg var misjonærer bosatt i Midongy på Øst-Madagaskar. I de årene var han ansatt som evangelist i kirken, lønnet av midler fra NMS.

Om å la seg forsone med Gud
Hans oppgave var å gå på besøk i områdene omkring Midongy, alene eller sammen med andre. Det gjorde han med stor iver og alvor. Jeg minnes med glede besøk i landsbyer og møter og gudstjenester jeg fikk være med på. Han hadde lett for å få kontakt med folk, vennlig og klok som han var. Jeg minnes at bibelteksten for andaktene hans ofte var ordene fra 2. Kor. 5 om Kristi kjærlighet som tvinger oss – og oppfordringen – på Kristi vegne - om å la seg forsone med Gud.
Han var også en bønnens mann og det var hellige øyeblikk å få være sammen med ham inn i bønnens rom, oss to alene eller på bønnesamling på misjonsstasjonen eller i kirken.

Vekkelse på 1930-tallet
Etter at vekkelsen bøt ut på slutten av 1930-tallet sluttet mange seg til den. Den ble en dynamisk og utadvendt vekkelsesbevegelse og en sterk kraft i arbeidet for å nå til nye steder med evangeliet. I gamle misjons- og kirkerapporter kunne vi lese om at Jean Bert og andre av vekkelsens folk besøkte forskjellige steder og forkynte evangeliet der. Etter hvert vokste det på mange av disse stedene fram menigheter, slik at vekkelsesfolket ble en sterk drivkraft i planting av nye menigheter.

Et forbilde for mange
Som medarbeider i evangeliseringsarbeidet og senere som misjonssekretær i NMS, hadde jeg, Ola, gjennom mange år mye kontakt med både Jean Bert og andre av vekkelsens dyktige evangelister. Han var en ivrige støtte i kirkens evangeliseringsarbeid, og gjennom sin fromhet, trofasthet og kjærlighet ble han et forbilde for mange. Han gav mye til dem som kom i kontakt med ham, og for meg, Ola, ble han en kjær venn. Han hadde en iver i seg etter at flere skulle bli nådd med evangeliet og komme til tro, og var en evangelist av Guds nåde.

Til Norge på 1960-tallet
Jean Bert fikk også besøke Norge på 1960-tallet, og sammen med bl.a. misjonsprest Leif Helgesen besøkte han mange steder i landet vårt. Vi hørte han ofte fortelle med glede om denne store opplevelsen sin.

En samlende leder
Den lokale vekkelsesbevegelsen ledet han på en i måte som gjorde at den hele tiden var en del av kirkens arbeid og struktur, til berikelse både for menighetene og bevegelsen. Han var ingen separatist, men en samlende leder. Slik viste han også sin klokskap og ydmykhet.

Utenfor Vangaindrano ble det etter hvert bygget et vekkelsessenter etter gassisk skikk og tradisjon. Her tok man seg – etter kristen tankegang - av mange mennesker som trengte hjelp, psykisk syke, handikappede, fattige, foreldreløs barn og andre. Her hadde også Jean Bert sin plass og sitt hjem. Her bygde de også en kirke, og stedet er blitt et kraftsenter for kirken og vekkelsesbevegelsen.

Nå er vekkelseslederen borte, men velsignelsene etter ham lever!

Fred over hans minne.

På vegne av hans mange misjonærvenner og andre,
Ola Sandland og Yngvar Langås