Like utenfor dundrer trikken forbi på sin ferd mellom sentrum og Rikshospitalet. Inne på kafeen på Bislett møtes Torbjørn og Iselin for første gang. Torbjørn Sæle ble ordinert i august og jobber som prest i F2. F2 er Fagerborg menighets satsing på unge voksne, og er et samarbeid med Det Norske Misjonsselskap (NMS). Iselin Jørgensen har vært prest i tre år. Hun har blant annet jobbet som gateprest i Kirkens Bymisjon og for Norges Kristne Råd. Nå jobber hun i Kirkelig dialogsenter.
Å være prest
− Å være prest i storbyen er veldig spennende. Jeg jobber mest med studenter og unge voksne. Jeg er jo selv i samme aldersgruppe, så det er et privilegium å ha denne jobben. Hva jobber du med? spør Torbjørn.
− Jeg er opptatt av utfordringen «hvordan være kirke i det flerreligiøse Norge», sier Iselin.
– Kirkelig dialogsenter er et samarbeid mellom Oslo bispedømme og misjonsorganisasjonen Areopagos. Jeg har blant annet vært med på å sette i gang en dialoggruppe med unge voksne i Majorstua kirke denne høsten. Der har nå unge voksne i 20-årene samtalekvelder med en gruppe muslimer i samme aldersgruppe, forteller hun.
− Det høres spennende ut, mener Torbjørn. − Hvis vi skal forholde oss til mennesker med en annen tro, eller ingen tro for den saks skyld, må vi forstå hvordan de tenker.
− Ja, jeg har som mål å være nysgjerrig. Som kirke er det viktig at vi fanger opp ulike menneskelige erfaringer.
Jesus er mitt forbilde i så måte. I møte med mennesker lot han seg påvirke, for eksempel i samtalen med den kanaaneiske kvinne, utdyper Iselin.
− F2 er nok en ganske homogen gruppe, men vi som bor i Oslo møter jo alle det flerreligiøse og flerkulturelle i våre liv.
Storbyens ut fordringer
− Hva er de største storbyutfordringene i Norge?
− Frykt, kanskje? undrer Iselin.
− Frykt for andre mennesker, utdyper hun. – Vi mennesker har behov for å sette folk i bås og ha trygge rammer i omgivelsene. Det er farlig når vi stoler for mye på fordommene våre. Det er viktig å møte folk som har et annet syn enn oss selv.
− Kirken må være et sted der vi kan komme med hele oss, påpeker Torbjørn.
− Et sted det er trygt og som gir ballast til å gå ut, slik at vi kan "gå på vannet", tørre å møte det ukjente.
− Samfunnet vårt har et problem. Mange av de jeg møter føler seg utenfor. Jeg har jobbet som gateprest.
Da gikk jeg på besøk på hybelhus og brukte mye tid sammen med rusavhengige, psykisk syke og andre utstøtte, blant annet romfolket. Jeg føler en forpliktelse til å ta med meg det jeg har lært av dem, sier Iselin.
− Forandret det din måte å forkynne på? spør Torbjørn.
− Ja, jeg ble mer ydmyk og så evangeliet på en ny måte. Jeg kjente ofte igjen bibelske personer i dem jeg møtte.
Misjon i norge?
− Er det «stuerent» å være åpen om sin tro på Jesus i dag?
− Ja, det vil jeg si, mener Iselin.
− Min erfaring fra ungdomsarbeid er at mange er opptatt av åndelighet. De har blitt kjent med det nyåndelige gjennom blant annet tv. Heller enn å være skummelt er det åndelige spennende for mange. Men det er også en del forvirring. Der må vi være på banen og si hva vi tror på, sier Torbjørn.
Lese hele intervjuet i Misjonstidendes novembernummer.
