I reisevesken har Tindberg tre bøker; Toraen, Det nye testamentet og Koranen. Fra disse bøkene henter han fortellingene sine. Noen kjente og kjære, noen fremmede for et norsk publikum. Tindbergs refleksjoner over og gjenfortellinger av historier fra disse bøkene er blitt til forestillingen Abrahams barn. Enmannsforestillingen har gått for fulle hus på Det norske teatret i hele høst. Over jul blir det ekstraforestillinger.
− Hvordan fikk du ideen til forestillingen Abrahams barn?
− For 16 år siden var jeg i Jerusalem for første gang. Det er dette første møtet med Jerusalem som startet arbeidet med forestillingen. Den ene dagen ble jeg vist rundt på Den hellige høyden og inne i Klippedomen av en kristen gaid. Dagen etterpå fikk jeg samme rundturen med en muslimsk gaid. Av muslimen fikk jeg andre, men like gripende fortellinger om nøyaktig de samme steinene, forteller Tindberg.
Grunnhistoriene
Møtet med de hellige stedene og mangfoldet av fortellinger skapte en interesse hos skuespilleren, og de følgende årene ble det nærmest en hobby for ham å bli kjent med de felles fortellingene vi har i kristendom, jødedom og islam.
− For det har noe med teater å gjøre også – dette å fortelle historier. Noen mennesker opplever noe sterkt sammen, og så forteller man det når man kommer hjem, i forskjellige versjoner. Det var den følelsen jeg fikk der i Jerusalem – at det er en enkel grunnhistorie som vi kulturelt velger å fortelle på forskjellige måter, forklarer Tindberg, som beskriver sitt møte med muslimske tekster som en reise inn i det store ukjente.
− Jeg har jo jobbet masse med Bibelen i forbindelse med forestillingene om Markusevangeliet og Apostlenes gjerninger. Jødedommen vet vi automatisk en del om siden vi har en hellig bok, Det gamle testamente, felles. Å lese Koranen og Hadith-fortellingene ble en slags reise i egen uvitenhet, en reise i egne motforestillinger og egne ferdigtygde sannheter. Tindberg har selv skrevet manus til forestillingen, som er regissert av Kjetil Bang-Hansen, Tindbergs samarbeidspartner fra forestillingene Markusevangeliet og Apostlenes gjerninger. Forestillingen starter nettopp i Jerusalem, med noen av menneskene og historiene Tindberg møtte der. Og herfra tar skuespilleren oss med på en reise. En reise gjennom 2500 år av menneskehetens historie, som svinger fra det dypeste alvor til det humoristiske og absurde. Sitater fra hellige tekster er flettet sammen med Tindbergs egne funderinger og opplevelser. Det blir aldri kjedelig. Publikum henger med hvert minutt av den 2 ½ timer lange forestillingen.
Himmel over livet
Svein Tindberg mener vi som kristne ikke skal være redd for å bli kjent med muslimenes religiøse tekster. − Selvfølgelig vil man som kristen tenke at det er ting som er fremmed eller støtende i både jødedom og islam. Men vi kan ikke fortsette å lulle oss inn i vår egen uvitenhet i en så mangfoldig verden som vi bor i og i et Norge hvor det bor mange muslimer. Vi må vite hva vi snakker om. På sammen måte som vi ikke gir en film dårlig kritikk uten å ha sett den, kan vi ikke bedømme islam uten å vite hva det handler om, mener Tindberg.
Les hele intervjuet i Misjonstidendes julenummer
Trykk her for å bli abonnent. Gi Misjonstidended i julegave til deg selv eller en du er glad i!
