Atle Roger skriver fra Laos
Selv om skoleveien har vært lang, og farene langs veien er mange, har ofte guttene fått gått på skole. Jentene har vært nødvendige hjemme til bæring av vann og arbeid på risåkrene. Som direkte resultat av prosjektene som Det Norske MIsjonsselskap (NMS) støtter i samarbeid med Den evangelske kirke i Laos (LEC), får nå også jentene gå på skole.
I hjertet av Nord-Laos ligger den flotte naturrike provinsen Xiangkhoang. Her er klimaet godt, og det er stort sett frodig. I denne provinsen finner vi også de kjente store steinkrukkene som kan være så gamle som 2000 år, og bærer vitne om fordums storhetstider.
Mye ligger vel til rette for folkene som bor her. Men de siste 40-50 år har vært ulike generasjoner før. Noen korte og ville krigsår forandret både landskap og natur, men særlig levemåte for dem som overlevde. De millioner små bomber som fortsatt ligger skjult under grastorva eller i jungelen, skaper stadig grufulle lemlestelser og konstant stor frykt. Størstedelene av de tidligere så godt utnyttede åssidene ligger nå som tett jungel med usynlige skilt: FARE!!!.
NMS har støttet landsbyutvikling i fire landsbyer som ligger oppe i fjellene og inn i skogen. I den ufremkommelige jungelen er det fortsatt mennesker som bor skjult etter krigen som ble offisielt avsluttet for 35 år siden.
Hvor er bombene?
NMS har støttet et vannprosjekt i Ban Hai. I denne landsbyen har seks mennesker mistet livet livet av bomber. Totalt er det 275 mennesker i denne landsbyen. Et ektepar døde samtidig. Det ble funnet seks bomber da vannledningene ble lagt. Ingen ble skadet under arbeidet, men samtidig ble en mann drept da han "utvidet" jordet sitt og hogg ned litt skog.
Det snakkes ofte om antall døde, men det er sjeldent vi hører om de utallige lemlestede. Men vi ser dem, noen har mister armer, andre bein. Andreigjen har fått totalt vansiret ansikt og ofte mistet synet.
