Mari, du er ikke helt ”blank” når det gjelder Etiopia?
Nei, familien min har vært ute i to perioder for Frikirken i til sammen fem år. Den siste perioden på to år var jeg med som liten jente. Jeg har noen få barndomsminner fra Wollega som ble forsterket gjennom fortellinger, kontakt med venner fra den tiden familien var ute og fra turer til Etiopia.
Hva er det som kvalifiserer deg for innsatsen som ettåring?
I fjor gikk jeg på ”Calvary Chapel York Bible College” i England. Der fikk jeg veldig god undervisning i engelsk, bibelkunnskap og kristent liv. Jeg vil gjerne dele noe av det jeg lærte med mine søstre og brødre i Etiopia.
Hva for forventninger har du til denne perioden som ettåring i Etiopia?
Jeg har alltid hatt en drøm om å komme tilbake hit og bli kjent med landet, folket og kulturen på egen hånd. Det å være ettåring er en fantastisk mulighet til det siden jeg vil få lov til å tjene på forskjellige måter. Jeg håper at jeg gjennom arbeidet mitt får innpass i hjertet til folk som har hørt og tatt imot det samme glade budskapet som jeg.
Jeg vet at du har en ”drøm”, et slags ”langtidsperspektiv".
Det er egentlig to ting. Da jeg var 15 eller 16 år gammel, la Gud en drøm på hjertet mitt om å starte et barnehjem i Etiopia, helst i Wollega. Det andre er at jeg har lyst til å opprette et senter for seksuelt misbrukte jenter. Der skal jentene få ro og erfare Guds kjærlighet som kan lege de dypeste såra.
Og ettåringstjenesten ser du som en slags forberedelse til realiseringen av disse drømmene?
Ja, jeg får mulighet til å lære oromo og jobbe som assistent på en institusjon som heter ”My Sisters” og som tar seg av barn fra spesielt vanskelige miljøer. Videre skal jeg undervise i engelsk for kvinner ved ”Mekane Yesus Management and Leadership College” og så vil jeg gjerne starte en engelskspråklig bibelgruppe ved EECMY Bole menighet.
Vi ønsker Mari lykke til og Guds velsignelse med tjenesten som ettåring her i Etiopia og drømmene for fremtiden.
